^KJB And Jesus said, Who touched me? When all denied, Peter and they that were with him said, Master, the multitude throng thee and press thee, and sayest thou, Who touched me?

^FKJ Og Jesus segði, Hvør nam við meg? Tá ið øll noktaðu, søgdu Pætur og teir sum við honum vóru, Meistari, mannfjøldin treingir teg og trýstir teg, og sigurt tú, Hvør nam við meg?

^VD Tá spurdi Jesus: »Hvør var tað, sum nam við Meg?« Táið eingin vildi vera við tað, søgdu Pætur og teir, ið við Honum vóru: »Meistari, fólkið troðkar og treingir Teg jú!«

^JD Og Jesus segði: »Hvør var tað, sum nam við meg?« Men tá ið øll noktaðu fyri tí, segði Pætur og teir, sum við honum vóru: »Meistari, mannamúgvan treingist og troðkast um teg.«

^DK1819 Og Jesus sagde: hvo var det, som rørte ved mig? Men der Alle nægtede det, sagde Peter og de, som vare med ham: Mester! Folket trykker og trænger dig, og du siger: hvo var det, som rørte ved mig?

^SV1873 Och Jesus sade: Ho är den, som tog på mig? Då de alle nekade, sade Petrus, och de med honom voro: Mästar, folket tränger dig, och omakar dig, och du säger: Ho tog på mig?

Victors og Dahls týðingar mangla: og sigurt tú, Hvør nam við meg

^KJB And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.

^FKJ Og hann segði við hana, Dóttir, ver við góða uggan: tín trúgv hevur gjørt teg heila; far í friði.

^VD Tá segði Hann við hana: »Dóttirin, trúgv tín hevur frelst teg; far í friði!«

^JD Men hann segði við hana: »Dóttir mín, trúgv tín hevur frelst teg. Far tú í friði!«

^DK1819 Men han sagde til hende: vær frimodig, min Datter! din Tro har frelst dig; gak bort med Fred!

^SV1873 Då sade han till henne: Var tröst, min dotter, din tro hafver frälst dig; gack med frid.

Victors og Dahls týðingar mangla: ver við góða uggan

^KJB And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, Maid, arise.

^FKJ Og hann sendi tey øll út, tók í hondina á henni, og kallaði, og segði, Genta, reis teg.

^VD Men Hann tók í hond hennara og rópti: »Genta, reis teg upp!«

^JD Men hann tók í hondina á henni og rópaði og segði: »Genta, reis teg upp!«

^DK1819 Men han drev dem alle ud, og tog fat paa hendes Haand og raabte og sagde: Pige, staa op!

^SV1873 Men han dref dem alla ut, och tog henne vid handena, och ropade, sägandes: Piga, statt upp.

Victors og Dahls týðingar mangla: Og hann sendi tey øll út

^KJB Then he called his twelve disciples together, and gave them power and authority over all devils, and to cure diseases.

^FKJ Tá kallaði hann sínar tólv lærusveinar saman, og gav teim mátt og myndugleika yvir øllum djevlum, og at lekja sjúkdómar.

^VD Hann kallaði nú saman hinar tólv og gav teimum mátt og vald yvir øllum hinum illu andum og til at grøða sjúkur.

^JD Men hann rópaði teir tólv saman og gav teimum mátt og vald á øllum illum andum og at grøða sjúkur.

^DK1819 Men han kaldte sine tolv Disciple tilsammen og gav dem Magt og Myndighed over alle Djævle og til at helbrede Sygdomme,

^SV1873 Sedan kallade Jesus tillhopa de tolf, och gaf dem magt och våld öfver alla djeflar, och att de sjukdomar bota kunde;

VD, JD, SV1873 mangla: lærusveinar

^KJB And the apostles, when they were returned, told him all that they had done. And he took them, and went aside privately into a desert place belonging to the city called Bethsaida.

^FKJ Og ápostlarnir, tá ið teir vóru komnir aftur, søgdu honum alt sum teir høvdu gjørt. Og hann tók teir, og fór til viks einsæris á eitt oyðistað, sum tilhoyrdi staðinum sum kallast Bethsajda.

^VD Ápostlarnir komu so aftur og søgdu Honum frá øllum, ið teir høvdu gjørt. Tá tók Hann teir við Sær og fór burtur, so teir vóru einsamallir, til bý, sum eitur Betsaida.

^JD Og tá ið ápostlarnir komu aftur, søgdu teir honum frá, hvørji stórverk teir høvdu gjørt; og hann tók teir við sær og fór avstað einsæris burtur til eina bygd, ið kallast Betsajda.

^DK1819 Og Apostlene kom tilbage og fortalte ham, hvor store Ting de havde gjort; og han tog demtil sig og veg bort afsides til et øde Sted ved en Stad, som kaldtes Bethsaida.

^SV1873 Och Apostlarna kommo igen, och förtäljde honom allt det de gjort hade. Då tog han dem med sig, och gick afsides uti ena ödemark, som ligger vid den staden, som kallas Bethsaida.

Victors og Dahls týðingar mangla: á eitt oyðistað, sum tilhoyrdi